lørdag 8. august 2015

Svett..

Denne sommeren kan beskrives med ett ord. VARM. Da jeg sto opp litt over syv i dag morges, var jeg allerede svett. Og det tror jeg at jeg har vært mer eller mindre konstant de to siste månedene eller noe sånt. Jeg snakker dryppende fra haken svett. Og det er ikke fordi jeg er nordmann altså. Alle klager på varmen. Det eneste stedet man virkelig har det bra er i vannet. Under dusjen, hageslangen, i havet.
 Det er sjelden jeg er på standen om dagen, men om ettermiddagen er det et must. Mindre folk, rolig vann og mykt ettermiddagslys. Helt herlig.

tirsdag 28. juli 2015

Fire!!

De siste ukene har det vært mer enn varmt og tørt. Luftstrømmer fra Afrika har gjort at vi har hatt temperaturer opp imot førti grader.
 I forrige uke var det skogbrann i fjellene bak Terracina, og canadairflyene fløy i skytteltrafikk over huset vårt for å hente vann i havet. Det var såpass langt unna at vi ikke kjente lukten av røyk, men noe aske ble fraktet hit med vinden. Nå på søndag derimot hadde vi en gressbrann mye mye nærmere. Fjellsiden på Monte San Angelo med tempelet på toppen, sto i fyr på to sider, og flammene spiste seg raskt bortover. Etter en stund var både helikopter, canadairfly og brannbiler på plass, og fikk slukket brannen. Selve tempelområdet fikk heldigvis ingen skadet, og heller ingen hus i området ble berørt. Det er ganske imponerende å se canadairflyene i aksjon,både når de laster vann og når de slipper det. Her trengs det både presisjon og en god dose mot spør du meg.

Et av helikopterne i aksjon.



Fly i solnedgang... Fullastet med vann fra det Tyrrenske hav.








fredag 10. juli 2015

Again..

 Så befinner jeg meg her igjen. I kø...Og det grytidlig og på tom mage. I kø for å trekke kølapp for å stå i kø for å få bestille tid til å sitte i kø. Å hva jeg kunne gitt for en cappuccino og en cornetto akkurat nå. Dessuten er det mygg her...
Foran meg starter moroa med hvem som er først og hvem som er sist. Det er kanskje greit for en terracineser som har bodd her i en mannsalder å vite at sistemann er eksmannen til venninnens kusine av tredje grad, og at han som er først nå er gift med sin brors kone som tidligere satt i kassen på Coop..
Jeg begynner jo å skjønne hvorfor det er så viktig å vite hvem som gjør hva, hvor og med hvem i denne byen. Jeg burde kanskje følge bedre med når jeg blir foralt ting jeg egentlig ikke er så interessert i å høre om folk.
Men jeg er ikke så flink med ansikter heller jeg. Hunder derimot er jeg flink til å huske. Hva de heter også. Tenk om alle i køklyngen hadde hatt med seg en hund. Da hadde jeg hatt full oversikt. Nei den eldre damen med puddelen som heter Fioccho er før mannen med den overvektige blandingshunden Asia. Hadde dessuten blitt mye hyggeligere å sitte i kø. Hundeeiere elsker jo å utveksle historier om sin hunds rariteter.


 Akk ja. Jeg trenger helt klar en CAPPUCINO!!

onsdag 1. juli 2015

Grønne fingre..

Om jeg er glad i blomster? Å ja! Om jeg har grønne fingre? Å nei! Jeg har ikke engang grønn tommel eller "pollice verde"som de sier her i Italia. Jeg går på med ny optimisme hvert år, og kjøper inn blomster for å gjøre det ekstra fint ute. Man blir jo dessuten ganske inspirert av alle vakre og frodige hager rundtomkring her. Hittil i år har jeg t.o.m vært flink til å vanne.
Men nei.. De liksom bare skrumper sakte men sikkert inn, som om de har helt mistet livsgnisten. Jeg skjønner det bare ikke.
Jeg elsker hortensia. De er jo så fine. I år kjøpte jeg en liten en.. Så har jeg iallefall ikke kastet så mange penger rett ut av vinduet..
Min gode nabo i gamlebyen,Vincensa, som har STOR tro på meg i så og si alle situasjoner og sammenhenger ,ville gi meg noen avleggere da P og jeg var innom henne for å beskjære et sitrontre nylig. (Vel jeg er bare håndlanger...). Og før jeg rakk og svare kommer det et ganske bastant NEI fra P. Ikke mye tiltro fra den kanten med andre ord. Forsåvidt kanskje like greit...
 Men nå har jeg fått noen avleggere fra min andre nabo i gamlebyen, Angela.(jeg fikk meg ikk til og si nei takk...) Og hun spør meg stadig vekk om hvordan de har det. Jeg må si jeg føler på et visst press.. Enn så lenge er de i live. Det har t.o.m kommet små blomster på dem!( DEt skal kanskje sies at det er sukkulenter, som sikkert kan overleve i ørkenen.) Hortensiaen derimot, den er det værre med..

Den var fin.....

Det var denne også...

Still alive and looking good!! Ja både blomsten og kattene.
Smil litt da Kikko...