søndag 22. januar 2017

det gjenstår å se..

Historien er kjent. Noen har mast seg til å få et dyr i huset, og har forsikret deg om at de skal ta seg av det. Men det går ikke lang tid før du hører deg selv si at det var jo du som skulle stelle med den, men nå er det allerede jeg som gjør det. Akkurat slik gikk det da vi fikk fisken i hus. Klippfisken.



Jeg dro på markedet for å handle klippfisk eller baccala som det heter her. "Hva!" sa fiskehandleren da han hørte at det var første gang i livet jeg kjøpte baccala. Jeg, en nordmann. halvt nordlending atpåtil. Jeg var noe rådvill der jeg sto, med noe som for meg virket som uendelige valgmuligheter. "Men du vet hvordan du skal tilbrede den?" sa han. "Nei" sa jeg, "men det er min mann som skal kokkelere".
Fisken kom i hus, og han som skulle ta seg av den la den i vann. Et par tre dager må til for å gjøre den mindre salt, og vannet skal skiftes ofte.
"Har du skiftet vann på fiksken ? Nei.. Har du skiftet vann på fisken? Nei.. Nå var det jo du som skulle ta deg av den! Du skal iallefall tilberede den!!"

Den står og putrer på ovnen i skrivende stund. Jeg har fjernet skinnet, slåss for å få ut beina, og fulgt oppskriften til punkt og prikke. "Den er veldig enkel" sa han som skulle lage den.
Det tar to timer fra begynnelse til slutt. Det gjenstår å se om den blir god...

Jeg er ikke spesielt glad i fisk. Jeg vet det er sunt, men jeg hater bein. Jeg har blitt litt flinkere til å spise det, og har etterhvert også forstått at ikke all småfisk er "kattfesk", som jeg kaller den. Men i oppskriften står det at denne passer til sarte ganer... Blir det bra skal dere få oppskriften.
Det gjenstår å se..

fredag 20. januar 2017

Nok nå..

Jeg hadde håpet at 2017 skulle bli et bedre år for verden og Italia. Det har ikke begynt bra.
Siden de kraftige jordskjelvene som ødela livene til så mange spesielt i regionen Abruzzo i høst, har det vært registrert mange tusen mindre skjelv i området. Omtrent ett hvert fjerde minutt..
Så kom vinteren, snøen og kulda. Metervis med snø både der, og i regioner der vintrene vanligvis er snøfrie. Grønnsaks-og fruktavlinger er ødelagt, og mange husdyr har ikke fjøs å varme seg i. Mange byer mangler strøm og vannn og er isolerte av enorme snømengder.

Så på onsdag ble det meldt om nye kraftige skjelv i området som allerede er så hardt rammet. Heldigvis ble det ikke meldt om personskader. Men en kritisk situasjon blir enda mer kritisk, når man bør forlate hjemmene sine, men ikke kommer seg noen vei pga all snøen. De som fortsatt har et hjem da.

Samme kveld gikk snøraset. Et hotel ble begravd under snømassene. Redningsmannskapene gikk i flere timer på ski for å komme frem til hotellet der 30 mennesker ble meldt savnet. Håpet om å finne noen i live var ikke stort.
Det er bare trist, trist og trist.

Her i Terracina er vi heldige. De fleste merket ingenting til skjelvene. Det har ikke snødd så mye som et fnugg. Det er kaldt, men det kan vi leve med. Vi har både strøm og vann. Jeg sier som min mamma så fint sa det igår. Man blir jo bare så takknemlig for at man har det så bra.

I går da jeg satt på min faste "tur med hunden, filosoferer over livet sten", så fikk jeg øye på disse.





De er i allefall et tegn på at vi går mot varmere tider, og med det litt færre utfordringer for de som bor i de utsatte områdene.

Rett før jeg begynte å skrive dette kunne det meldes om at 6 mennesker er blitt reddet ut i live fra det nedgravde hotellet, og at de har fått kontakt med flere som befinner seg der. Så var og er det altså håp alikevel. Kanskje er det håp for et bedre 2017 også. For det er nok nå.


onsdag 18. januar 2017

Historie

Terracina er full av historie fra mange tidsepoker. Foruten det du kan se, kan man jo bare lure på hvor mye som fortsatt befinner seg under føttene våre.
For  noen år siden da det ble bygget et nytt supermarked rett nedenfor gamlebyen, dukket ruinene av en romersk villa opp der parkeringsplassen skulle ligge. Da de begynte å grave for å pusse opp Piazza Domitilla for et par år siden, fant de restene av en sisterne fra romertiden. For få dager siden fant de en romersk statue da de begynte å grave ved posthuset i sentrum. Diana, jegernes og kvinnenes beskytter. Mangler noen biter her og der, men så er hun jo tross alt over 2000 år gammel.

Bildet har jeg lånt fra ordførerens facebookside.

søndag 15. januar 2017

Hit by air

Jeg gikk for få dager siden inn i mitt tiende år som norsk i Italia. Jeg fikk også for få dager siden min tredje forkjølelse på et halvt år. Det er bare å innse. Jeg begynner å bli italiensk.
Jeg pleide å tenke at det er da svært så sensible de er disse italienerne. Halsevondt og feber året rundt, og smerter i organer jeg knapt vet hvor befinner seg, og enda mindre visste at man kunne ha smerter i.
Og det meste har en årsak. Det kan treffe deg hvor som helst og når som helst, og italienerne frykter det som pesten. Colpo d'aria. Et slag av luft. Eller trekk, på godt norsk.
Halsevondt, stiv nakke, hodepine, smerter i nyre og lever, ja t.o.m akutt behov for et toalett.
COLPO D'ARIA. Googler du det kan du lese side opp og side ned om hva det er, hvordan unngå det, hvordan du vet at du har blitt truffet av det, og ikke minst hva du skal gjøre hvis det har skjedd.

Onkel nede i gata sverger til ulltrøyer. Hele året. Svigermor påstår hardnakket at man burde bruke skjerf. Hele året.
 Da jeg tok bussen til jobben i Latina, moret jeg meg over mine medpassasjerer som flyttet seg hvileløst rundt i bussen for å finne det perfekte setet sommerstid. Ikke for varmt, men for all del ikke i nærheten av et åpent vindu. Var det noe galt med airconditionen som gjorde at den ikke kunne reguleres, ble det fullt opprør. At bussjåføren snakket i telefonen på hele reisen, eller skravlet med en bekjent som satt på dashbordet, var derimot helt greit. Et sted går tross alt grensen.

Så det er jo ikke rart at jeg føler meg litt pjusk. Jeg sitter ved pc'n, ved siden av balkong døren, og kjenner at jeg er iskald på den ene siden. Jeg tenker også at det er et under at jeg har overlevd 35 år i Norge, som vel trygt kan kalles et trekkfullt land....
Tror du jeg overdriver? Å nei les bare.her . Og bare for å ha sagt det.. jeg kom over artikkelen etter at jeg hadde skrevet innlegget.