Hit by air
Jeg gikk for få dager siden inn i mitt tiende år som norsk i Italia. Jeg fikk også for få dager siden min tredje forkjølelse på et halvt år. Det er bare å innse. Jeg begynner å bli italiensk.
Jeg pleide å tenke at det er da svært så sensible de er disse italienerne. Halsevondt og feber året rundt, og smerter i organer jeg knapt vet hvor befinner seg, og enda mindre visste at man kunne ha smerter i.
Og det meste har en årsak. Det kan treffe deg hvor som helst og når som helst, og italienerne frykter det som pesten. Colpo d'aria. Et slag av luft. Eller trekk, på godt norsk.
Halsevondt, stiv nakke, hodepine, smerter i nyre og lever, ja t.o.m akutt behov for et toalett.
COLPO D'ARIA. Googler du det kan du lese side opp og side ned om hva det er, hvordan unngå det, hvordan du vet at du har blitt truffet av det, og ikke minst hva du skal gjøre hvis det har skjedd.
Onkel nede i gata sverger til ulltrøyer. Hele året. Svigermor påstår hardnakket at man burde bruke skjerf. Hele året.
Da jeg tok bussen til jobben i Latina, moret jeg meg over mine medpassasjerer som flyttet seg hvileløst rundt i bussen for å finne det perfekte setet sommerstid. Ikke for varmt, men for all del ikke i nærheten av et åpent vindu. Var det noe galt med airconditionen som gjorde at den ikke kunne reguleres, ble det fullt opprør. At bussjåføren snakket i telefonen på hele reisen, eller skravlet med en bekjent som satt på dashbordet, var derimot helt greit. Et sted går tross alt grensen.
Så det er jo ikke rart at jeg føler meg litt pjusk. Jeg sitter ved pc'n, ved siden av balkong døren, og kjenner at jeg er iskald på den ene siden. Jeg tenker også at det er et under at jeg har overlevd 35 år i Norge, som vel trygt kan kalles et trekkfullt land....
Tror du jeg overdriver? Å nei les bare.her . Og bare for å ha sagt det.. jeg kom over artikkelen etter at jeg hadde skrevet innlegget.
Jeg pleide å tenke at det er da svært så sensible de er disse italienerne. Halsevondt og feber året rundt, og smerter i organer jeg knapt vet hvor befinner seg, og enda mindre visste at man kunne ha smerter i.
Og det meste har en årsak. Det kan treffe deg hvor som helst og når som helst, og italienerne frykter det som pesten. Colpo d'aria. Et slag av luft. Eller trekk, på godt norsk.
Halsevondt, stiv nakke, hodepine, smerter i nyre og lever, ja t.o.m akutt behov for et toalett.
COLPO D'ARIA. Googler du det kan du lese side opp og side ned om hva det er, hvordan unngå det, hvordan du vet at du har blitt truffet av det, og ikke minst hva du skal gjøre hvis det har skjedd.
Onkel nede i gata sverger til ulltrøyer. Hele året. Svigermor påstår hardnakket at man burde bruke skjerf. Hele året.
Da jeg tok bussen til jobben i Latina, moret jeg meg over mine medpassasjerer som flyttet seg hvileløst rundt i bussen for å finne det perfekte setet sommerstid. Ikke for varmt, men for all del ikke i nærheten av et åpent vindu. Var det noe galt med airconditionen som gjorde at den ikke kunne reguleres, ble det fullt opprør. At bussjåføren snakket i telefonen på hele reisen, eller skravlet med en bekjent som satt på dashbordet, var derimot helt greit. Et sted går tross alt grensen.
Så det er jo ikke rart at jeg føler meg litt pjusk. Jeg sitter ved pc'n, ved siden av balkong døren, og kjenner at jeg er iskald på den ene siden. Jeg tenker også at det er et under at jeg har overlevd 35 år i Norge, som vel trygt kan kalles et trekkfullt land....
Tror du jeg overdriver? Å nei les bare.her . Og bare for å ha sagt det.. jeg kom over artikkelen etter at jeg hadde skrevet innlegget.
Kommentarer
Legg inn en kommentar