Fare la fila

Altså stå i kø. Italia er kjent for sitt tungrodde byråkrati, og man må stå i kø for mangt og meget. Det er bare det at  i Italia er sjelden en kø en kø, men heller en klynge. Og kølappsystem er for pyser.
Så hvordan vet man da når det er sin tur. Jo man slenger ut et "Chi e' l'ultimo? Hvem er sistemann?" Og så kan morroa begynne.
 For en ting er når køen, eller klyngen, består av få personer, og det å huske hvem som er sist og hvem som er først er en enkel sak. Det er når klyngen vokser seg utover sine breddegrader at det begynner å bli problemer. "Chi e' l'ultimo? Ja, hvem er sistemann? Han var jo her for litt siden, ute og tar seg en røyk sier du? Javel.. Hvem er da sistemann før sistemann? Tja, skal vi se. Først har vi fruen i blått, så har vi herren med bart, så er det meg, så er det han der og så er det jenta i hjørnet, så han som er ute og røyker, og SÅ er det deg.
 Og mens den med god hukommelse ramser opp, kommer flere til og andre faller fra. For mens vi har startet reglen på nytt har røykeren kommet tilbake , mens herren med bart er ute og tar en telefon. De fleste av oss himler med øynene og klager på at det ikke finnes kølapper, og slenger ut et "bare i Italia!".
Noen har begynt å diskuterer høylytt fordi det er alltid noen som prøver seg med "jeg skal bare",og tror de kan passere køen. "Jeg skal bare" utløser en strøm av hvem som skal hva, og hvor lenge de har ventet, Ja det er til og med en som har ventet "siden i går" som synes han egentlig burde vært først i køen.. Og slik holdes det på helt til det hele avbrytes av en kontoransatt som kommer ut og sier at datasystemet er nede, og at de ikke får gjort noe mer i dag. Så da er det bare å tusle hjem med uforettet sak å prøve igjen i morgen.
 Hvem er sistemann Tja skal vi se...