Farvel Norge, ciao Italia

I dag er det seks år siden jeg satte meg på flyet til Italia uten en returbilett, eller direkte planer om å vende tilbake. Tiden har flydd, det er helt sikkert. Mange tenkte kanskje at jeg ikke kom til å bli så lenge, og noen tenkte sikkert hvordan skal dette gå? Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet "skal du aldri flytte hjem igjen?" Vel, jeg er her enda, jeg har det bra, og om jeg noen gang flytter hjem igjen, ja det får tiden vise. Jeg tenker ofte at alle burde bodd noen år i utlendighet. Det setter ting i perspektiv, og man får nok litt "bredere horisonter". Jeg har helt klart fått en ny forståelse av hva det vil si å være utlending. Og det er en god del ting jeg ikke tar som en selvfølge lenger.  I Italia er gjennomsnittslønnen en brøkdel av hva den er i Norge (hvis man ikke er politiker vel og merke), og jeg kan forsikre dere om at å leve her slettes ikke er så billig som mange tror. Livet er ikke som en eneste lang sydenferie bare fordi man bor på sydligere breddegrader, og alkoholen er billig. Nei, det er flest hverdager her også. Rikere på penger og "jordisk gods", det har jeg nok ikke blitt, men på solskinnsdager er jeg nesten som millionær og regne. Jeg har byttet bort økonomisk forutsigbarhet og pensjonspoeng med kaffe i solen en helt vanlig januardag, og sitroner jeg plukker fra balkongen. I det nye året, og mitt syvende år i utlendighet skal jeg bli enda flinkere til å nyte hverdagene og ta vare på de små øyeblikkene. Det er tross alt dem det er flest av, uansett om man bor her eller der. Godt nytt år alle sammen!