Italienskengelsk
Når jeg hører om folk som snakker fire-fem språk flytende blir jeg enten veldig imponert eller jeg tenker "hmmm du overdriver vel ikke en smule nå..?" Jeg lurer dessuten på hva enkelte mener med flytende... Selv føler jeg at jeg snakket engelsk mer eller mindre flytende. Jeg sier snakket. Fordi det er som om jo mer italiensk som kommer inn, jo mer engelsk går ut. Akkurat som om det bare er plass til et visst antal språk om gangen. Altså, det er ikke noe problem å lese en bok på engelsk, eller å se en film. Det er når jeg skal snakke, at ting liksom går litt i stå. Av en eller annen grunn blir jeg ofte stoppet på gaten av turister (spesielt når jeg er i Roma) som lurer på et eller annet. "Hvilken metro skal vi ta til Peterskirken?" "I hviken retning er Fontana di trevi?" "Hvor kan jeg finne nærmeste H&M..?" " Eh.. you have to go ehh dritto..". For hvordan var det man sa rett frem igjen? Og ikke nok med at jeg ikke husker ordene, de kommer ut i feil rekkefølge også... Jeg er blitt en nordmann som snakker engelsk med italiensk aksent...
Vel, italienskengelsk kan i noen tilfeller være ganske så sjarmerende. Bare se på fantastiske Roberto Benigni (Dere vet han fra "La vita e' bella"):
Vel, italienskengelsk kan i noen tilfeller være ganske så sjarmerende. Bare se på fantastiske Roberto Benigni (Dere vet han fra "La vita e' bella"):
Du slo meg på målstreken! Jeg har også gått rundt og tenkt på et innlegg om dette for jeg kan heller ikke snakke engelsk lengre. Ikke engang norsk klarer jeg å snakke "feilfritt". Så du kan ha rett i at noe detter ut etterhvert som andre språk kommer inn...
SvarSlettGodt å høre at det ikke bare er meg! Da jeg var hjemme i Oslo for kort tid siden var det ikke fritt for at det kom ett og annet Buongiorno! Og når jeg snakker norsk med andre nordmenn som også snakker italiensk, fletter jeg inn et og annet italiensk ord, rett og slett for at jeg ikke kommer på det norske..
SvarSlett