Nå igjen!!

Startet dagen med et nytt besøk hos dyrlegen. Gressfrø i øret igjen!! Det var andre gang på kort tid. Disse frøene er noe skikkelig herk. De kan stikke seg inn overalt. I ørene, nesen, mellom tærne, ja til og med i øynene. Og Emma som husker godt sist gang vi var der og fikk fjernet et frø, var ikke spesielt medgjørlig. Godt dyrlegen er en tålmodig fyr.. Ikke den beste start på dagen.
Nå skal det også sies at for meg er et hvert besøk på dyrelegekontoret en liten psykisk påkjenning. Ikke fordi det nødvendigvis er noe alvorlig de gangene vi er der, men fordi jeg føler så veldig med hvert minste lille firbente vesen som sitter på venteværelset. Ja de tobente også for den saks skyld. Og da kan dere jo bare tenke dere hva jeg følte når damen foran meg i køen gråtende fortalte at hun hadde kjørt på sin egen hund, og nå hadde tatt den med seg for å få bekreftet at den desverre ikke hadde overlevd. Jeg følte så inderlig med henne, og det er ikke fritt for at det falt et par tårer. Enhver dyreeiers største mareritt..
Vel, et gressfrø "fattigere" dro vi (hunden og jeg) på nærmeste kafe for å innta frokosten, og for å hente meg inn igjen..

Tenk at noe så lite kan skape så mye trøbbel.