Nok nå..

Jeg hadde håpet at 2017 skulle bli et bedre år for verden og Italia. Det har ikke begynt bra.
Siden de kraftige jordskjelvene som ødela livene til så mange spesielt i regionen Abruzzo i høst, har det vært registrert mange tusen mindre skjelv i området. Omtrent ett hvert fjerde minutt..
Så kom vinteren, snøen og kulda. Metervis med snø både der, og i regioner der vintrene vanligvis er snøfrie. Grønnsaks-og fruktavlinger er ødelagt, og mange husdyr har ikke fjøs å varme seg i. Mange byer mangler strøm og vannn og er isolerte av enorme snømengder.

Så på onsdag ble det meldt om nye kraftige skjelv i området som allerede er så hardt rammet. Heldigvis ble det ikke meldt om personskader. Men en kritisk situasjon blir enda mer kritisk, når man bør forlate hjemmene sine, men ikke kommer seg noen vei pga all snøen. De som fortsatt har et hjem da.

Samme kveld gikk snøraset. Et hotel ble begravd under snømassene. Redningsmannskapene gikk i flere timer på ski for å komme frem til hotellet der 30 mennesker ble meldt savnet. Håpet om å finne noen i live var ikke stort.
Det er bare trist, trist og trist.

Her i Terracina er vi heldige. De fleste merket ingenting til skjelvene. Det har ikke snødd så mye som et fnugg. Det er kaldt, men det kan vi leve med. Vi har både strøm og vann. Jeg sier som min mamma så fint sa det igår. Man blir jo bare så takknemlig for at man har det så bra.

I går da jeg satt på min faste "tur med hunden, filosoferer over livet sten", så fikk jeg øye på disse.

De er i allefall et tegn på at vi går mot varmere tider, og med det litt færre utfordringer for de som bor i de utsatte områdene.

Rett før jeg begynte å skrive dette kunne det meldes om at 6 mennesker er blitt reddet ut i live fra det nedgravde hotellet, og at de har fått kontakt med flere som befinner seg der. Så var og er det altså håp alikevel. Kanskje er det håp for et bedre 2017 også. For det er nok nå.