Du skal ikke tro..

alt du hører. Iallefall ikke hvis du bor på et mindre sted. I Terracina kjenner alle alle. Det er iallefall det Terracineserne tror. Du skal ikke gjøre mye før det blir en historie av det. Og når de ser nye ansikter stilles det mange spørsmål. Hvem er det? Hva gjør hun/han her? Og hvorfor? Jeg tar de fleste historier jeg hører med en klype salt. Eller jeg deler dem på to. Noe er sant og resten er sikkert funnet opp. Eller jeg tror ikke på dem i det hele tatt. Det er ikke uvanlig å høre svært forskjellige versoner av samme historie. Jeg har t.o.m hørt historier om meg selv, som er ganske festlige...

Kanskje er livet litt kjedelig. Og istedenfor å gjøre det litt mer spennende, så finner de på de rareste ting med andres. Kanskje misforsto man, kanskje hører man dårlig og litt kunstnerisk frihet må jo være lov?

Jeg er er ikke så opptatt av hvem som har skilt seg, eller hvem som har blitt sammen. Ei eller hvem som har hatt seg med noen de ikke skulle ha hatt seg med.( Hvem som har fått seg hund derimot, det er jeg nok mer en middels opptatt av..)

Du skal ikke tro alt du ser heller. Ikke engang det du ser med egne øyne.
Vi kjører gjennom gamlebyen, og forbi det lille huset med den store flotte hagen, med etasjer og trapp fra en svunnen tid. Inngangen til byen lå en gang her.

"Se!" sier jeg. "Agostino har fått seg hund". I hagen står det en hund. "Der er en til! Svære er de også. Så rart.. han bor jo ikke der. Kanskje de er på besøk. Den ene likner på den som de etterlyste eier til på Facebook. Men hvordan har den kommet seg inn der..?"  Og så har vi kjørt forbi, og jeg kan ikke se dem lenger.
Vi kjører forbi noen dager senere. "Se der er de!" sier jeg og myser. "Kanskje de skal holde vakt. Vakthunder." Jeg myser litt til.


Sau. To sauer
Agostino har fått seg sau. De skal "klippe"  plenen. Plenklippere

Kommentarer

Populære innlegg