Bikkjeslagsmål

Jeg ble rett og slett tatt på sengen.. For de som har hund så kjenner de seg kanskje igjen i at løpetid er noe dri.. Jeg har fundert på om jeg kanskje skal sterilisere Emma. Har spurt et par vetrinærer og de sier at det er å anbefale både for henne og for hannhundene vi har... Men jeg tenkte ja ja jeg skal iallefall vente til sommeren er over. Jeg har god tid før neste løpetid..
 Vi pleier  å sperre av en del av hagen slik at Emma ikke kan nærme seg hannhundene når hun har løpetid. Vel dette ble ikke gjort i tide..........
Nei "vi" er ikke gravide. Men det resulterte i et realt bikkjeslagsmål mellom far og sønn, alltså våre to hannhunder. Det var tidlig om morgenen og jeg var alene hjemme. Jeg hører plutselig masse bjeffing og knurring og skjønner at de har røket i tottene på hverandre. Jeg løper opp til luftegården deres, og Emma står selvfølgelig utenfor den, med en fornøyd mine og en veldig logrende hale, stolt over det hun har forårsaket.
 Det var totalt kaos! Jeg som ropte og skrek, to store hannhunder som nærmest brøler  som løver, og som jeg var sikker på kom til å ta livet av hverandre. Og Emma da, som løp i beina på meg og bjeffet HEIA.
 Jeg prøvde å få henne unna, men hun spratt tilbake mer oppessen enn før.
Jeg fikk til slutt stengt henne inne i huset, løpt tilbake, kommet meg inn i luftegården med hageslangen. Tenkte at en vannsprut kanskje kunne skremme dem frahverandre.. Men med det miserable trykket det var i den, så var ikke vannspruten mer enn enn kjærkommen dusj, og ikke noe som skilte dem.
 Så mens jeg skrek BASTA (nå er det nok), og funderte på om de ville ha drept hverandre før jeg rakk og tilkalle hjelp, eller om jeg kanskje rett og slett bare skulle sette meg ned å gråte, kastet jeg vann og matskåler etter dem som frisbeer. Alt til ingen nytte.

Joda de lever fortsatt i beste velgående.
For  i det jeg var i ferd med å gi opp, kommer sønn Red mot meg. Og på ett eller annet hvis fikk jeg ham ut av porten før far Shaggy fikk tak i ham igjen. Gjennomvåt og med en flenge i øret som gjorde at blodet skvatt hver gang han ristet på seg, så stakkars Red ut som om han ikke skjønte hva i huleste som hadde skjedd, mens Shaggy som sto igjen bak gjerdet logret fornøyd, som om ingenting hadde hendt.
Begge kom heldigvis fra det uten store skrammer. Og det gikk ikke mange dagene før de pep og ulte fordi de var adskilt og ikke kunne sove sammen i hundehuset. Matmor derimot (altså jeg) led nok litt av posttraumatisk stress i dagene som fulgte, og fikk stadig bilder på netthinnen av en skrikende dame med en noe stusslig hageslange i den ene hånden, som slenger matskåler med den andre. Det er heldigvis lenge til neste løpetid..

 Om du lurer på hvorfor bildene er tatt mens de er bak gjerdet er det rett og slett fordi det er umulig å få takk et vettugt bilde av begge to mens de tråkker deg på tærne, slår deg med halen og slikker deg på henda...

To gode venner....stort sett.