Made in Norway

Jeg er Vivian og jeg er "una straniera". Du vet en sånn som snakker gebrokkent, har rare vaner og ikke skjønner at "sånn gjør vi det her". En som ikke "er som oss". Altså utlending. I begynnelse av min straniera tilværelse var jeg liksom litt stressa for å gjøre feil. Herregud, jeg sa buongiorno når jeg skulle si buonasera, du når jeg skulle ha sagt de. Tenk om de synes jeg er uhøflig! Hvis noen kikket mistenksomt på meg,  hadde jeg lyst til å si: "Trenger ikke å se sånn på meg ,jeg er norsk..." Made in Norway" er jo som et kvalitetsstempel ikke sant? Typisk norsk å være god og alt det der. Eller var det selvgod. Nordmenn er jo ikke utlendinger..
 Joda, det er de som nærmest får stjerner i øynene når de hører at du kommer fra "bella Norvegia". Som nærmest tror at Norge er et paradis på jord, og som lurer på hvorfor jeg har valgt å flytte fra "himmelriket til avgrunnen". "Norvegesi, che popolo fantastico!" ( Normenn, et fantastisk folkeslag.) Man blir jo både glad og litt stolt av sånt. Men så treffer du de som fort får deg ned på landjorda igjen.  De antar at du har kommet for å stjele en mann, eller grafse til deg det de tror at nyankomne utlendinger har krav på, og som helt sikkert er mer enn det en hardtarbeidende italiener har krav på. Sånn som utlendinger gjør...For dem er Norge bare et sted oppi der..

Jeg har fått spørsmål om Norge er en del av Romania, om det grenser til Ukraina,  om vi har appelsiner og sikkert et dårlig utvalg av grønnsaker..(Kaldt vet du..) Hvordan er været i Finnland på denne tiden?
 Det er folk som har kjent meg lenge som stadig spør om det er lenge siden jeg var i Sverige sist, eller når jeg skal til Danmark neste gang..  Eller for å sitere svigermor sist jeg hadde vært på utenlandstur: Har du vært der du kommer fra? Sveits?
JEG ER FRA NORGE! Et av verdens rikeste land, fjord og fjell, fredsmeklere og Nobel, vikinger og Mari Bjørgen. Vet ikke hva en fjord er sier du?

Å være straniera fører ofte til merkelige opplevelser. For noen år tilbake ble vi bedt i et 90 års lag. Hverken jeg eller Piero kjente bursdagsbarnet. Men sønnen var en venn av en venn, og iom at det skulle komme en klarinettspiller som for ikke så lenge siden hadde vært i Fredrikstad, så var det jo helt klart at vi måtte komme. Jubilanten som hadde kjempet mot russerne i krigen, antok visst at jeg var russisk, og virket ikke særlig fornøyd med at han hadde fienden ved bordet i sin egen bursdag. Barnebarnet derimot hadde hørt at julenissen kom fra Norge, og prikket meg ustanselig på armen for å få bekreftet at det virkelig var slik. Klarinettspilleren som satt helt i andre enden av langbordet, hadde lært seg "så svinger vi på seidelen igjen hei skål" og skulle hele tiden ha meg(som var noe ille berørt)  med på en syngende, rungende skål. Ikke nok med det. Jeg hadde fått plassen rett foran det åpne ildstedet og trodde jeg skulle bli stekt levende.

Anyway. I mitt tilfelle er det heldigvis  ikke så ofte det skjer, men å føle folks trangsynthet og uvitenhet "på kroppen" er ikke ålright.  Man blir faktisk ganske forbanna. Og om det har kommet noe godt ut av disse mindre hyggelige opplevelsene,så er det at jeg har fått et innblikk i at det ikke alltid er så lett å komme fra et annet land. At det som for meg er en selvfølge er ikke det for en annen, og at det å komme fra et velstående land ikke nødvendigvis gjør at du er vel ansett.
Nå tar jeg mine medutlendinger i forsvar enten de er herfra eller derfra, når det er riktig å gjøre det.
Jeg minner italienerne på at en gang var det de som reiste over dammen for å skape seg et bedre liv, og at amerikanerne ikke var spesielt fornøyde med at det kom båtlast på båtlast.og at den italienske mafiaen skapte problemer. Jeg sa klart i fra til sviermor at jeg ikke kom til å sette min ben flere ganger i hennes hus hvis hun ikke sluttet å bruke et mindre korrekt navn når hun snakket om sitt svigerbarnebarn fra Equador. Og nei det er ingen unnskyldning at du ikke husker hva hun heter eller at det ikke er vondt ment. Rett skal være rett. Så får folk synes det de synes om meg.
Jeg er Vivian, una straniera, og stolt av det!