8. mars

I 1946 valgte "Unione donne Italiane" (italienske kvinners union), mimosablomsten til å  symbolisere kvinnedagen. Mimosatreet vokser vilt mange steder i Italia akkurat på denne tiden. Den var derfor en blomst som alle skulle kunne ha mulighet og økonomi til å gi bort.  Hvis du befinner deg i Italia på den 8.mars vil du kunne se "blomsterselgere" på hvert et hushjørne, som selger mimosakvister som menn skal gi til kjæresten, kona eller mamma for den saks skyld.
 Indianerne mente at blomsten symbolisterte styrke og feminilitet, så det var nok ikke tilfeldig at akkurat mimosaen ble valgt.
Her i italia  markeres kvinnedagen mer ved at man går ut og feirer med venninder, enn at man "står på barrikadene" for å bedre kvinners situasjon i arbeidslivet, eller for å kreve at mennene skal ta i et tak hjemme.
 Å kombinere jobb og familie er ikke enkelt. Ugunstige arbeidstider, og lave lønninger, hvis man i det hele tatt finner en jobb, gjør at feks. svært mange mammaer velger, eller ser seg nødt til å være hjemmeværende.
Sett med norske øyne har de kanskje ikke så mye å feire. Men jeg har ofte inntrykk av at mange italienske jenter synes at ting er greit som det er. Jeg har flere ganger følt meg som en skikkelig rødstrømpe( som taler for døve ører) når jeg ovenfor italienske venninder har beklaget meg over lettkledde, malplaserte kvinner på tv, eller når jeg ikke sier meg enig i at å vaske huset er en jobb for damen i huset. Og når jeg forteller om hvor langt likestillingen er kommet i norden, hvirker de hverken spesielt imponerte eller misunnelige.

Jeg holdt på å sette pizzaen i min likestilte norske hals, da vi var ute med venner, og den ene mannen i følget utbrøt  at han ikke ante hvordan han satte på vaskemaskinen. Han var faktisk litt stolt av det. Og at han ble grinete hvis ikke maten sto på bordet til samme tid hver dag.
Jeg prøvde meg med at han kanskje kunne lage maten sin selv av og til..
 Hans bedre halvdel har riktig nok valgt å være casalinga (hjemmefrue). Det tar nemlig mye tid å holde hjemmet plettfritt, selv om husholdingen bare består av de to og en liten hund. Derfor krever hun også av  mannen at han kler av seg utenfor huset når han kommer fra jobb, slik at han ikke etterlater seg spor på hennes skinnende gulv. Han er ikke bonde, men sjåfør...
Nei det skal nok mer enn en mimosakvist til for å endre holdninger, som virkelig er en del av det italienske kulturen.  Her må det nok mer ett helt tre til...



Kommentarer

  1. Morsomt å lese dette innlegget. Styrke og feminitet er tingen. Min datter begynte egen forretning i 2004 ( nå har hun solgt den) navnet er Galleri Mimosa.

    SvarSlett
  2. Ja se der:) Det var sikkert et veldig passende navn.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg