Ventotene

For et par helger siden gikk turen til Ventotene. Øya har vulkansk opphav og hører til Pontineøyene. Ventotene er mindre, roligere, men like sjarmerende som naboøya Ponza. Om sommeren går det båt dit fra Terracina to dager i uken. Ellers er det daglige avganger fra Formia. Turen over (med hurtigbåten) tar ca. en time..avhengig av været.
På øya kan man bare nyte livet (slik som jeg gjorde), være med på båttur rundt øya, dykke, besøke øya Santo Stefano, med det gamle fengselet, som ligger ca 2 km fra Ventotene, eller besøke ruiner fra Romertiden. Øya er nemlig kjent for å være stedet der Keiser Augustus bygde en villa, hvor han så forviste sin datter Julia, fordi hun etter sin fars mening levde litt for utsvevende. Hun var den første av en rekke kvinner som ble forvist til øya pga av sin livsførsel, og flere av dem døde der av sult.

Gamlebyen har flere koselige små piazzaer, butikker med suvernirer, og mange restauranter. Flere av dem med flott utsikt over havet. Øya har noe over 600 innbyggere. er 800m bred og 2km lang. Om sommeren inntar turistene øya, men den beholder uansett sin avslappede atmosfære. De fleste som kommer hit er italienere.

Vi kjørte til Formia, og tok båten derfra til Ventotene. Litt gynging når vi kom utpå, men ikke noe å klage på..

Vi bodde i en enkel leilighet men med en fin terasse med nydelig utsikt og kort vei både til stranden og spisesteder. Jeg tror jeg var øyas eneste nordmann.. og vegg i vegg bodde øyas kanskje eneste svenske..
oPå øya santo Stefano ligger et gammelt fengsel som var i virke fram til 60 årene. Det går guided båturer hit fra havna i Ventotene.


 Og mens mannen tok seg en liten siesta, gikk jeg på en liten fotorunde.






På hjemturen var det usikkert om hurtigbåten skulle gå pga høy sjø. Men det gjorde den heldigvis.. eller kanskje desverre. Det tok ikke lang tid før jeg kjente sjøsyken komme snikende. "Jeg tror jeg blir dårlig" sa jeg til Piero. "Sier du det?" sa han. "Du burde kanskje finne fram en pose?" Som sagt så gjort. Men det tok ikke mange minuttene før posen ble rappet ut av hendene mine. Det ble en veeeldig lang halvannen time for oss begge to for å si det sånn. Vinden "Maestrale" har kanskje et vakkert navn, men er ikke spesielt sympatisk når man befinner seg på åpent hav.. Neste gang skal jeg definitivt gå til innkjøp av sjøsykepiller. For Ventotene skal helt klart besøkes igjen.

Kommentarer

Populære innlegg