Siesta

Vi har kommet til den perioden på året hvor man virkelig skjønner at siestaen har noe for seg. Etter lunsj, når  solen står høyest på himmelen, er det stille i gatene. For etter at lunsjen er inntatt, kanskje med en dråpe vin til, er det lite som frister mer enn en liten hvil. Under parasollen, i skyggen under et tre, i fluktstolen på balkongen, på sofaen... Det finnes ikke noe bedre enn å kjenne en liten bris som kommer inn gjennom åpne vinduer, mens man døser av for en stund.