Padre Pio

Tilbrakte nesten en hel dag i forrige uke på venteværelset på ortopedisk avdeling på (universitets)sykehuset i Latina, mens min samboer ble operert for brokk. Fikk god tid til å observere staben og filosofere over livet for å si det sånn.. Det var hun som trippet på høye hæler, hun med paljettopp under legefrakken og han lille spede med den alt for stor frakken som rakk han til fingrene, som virret omkring, og virket som om han ikke helt hadde funnet sin plass enda. Ved min side sto Padre Pio . Overlesset av rosenkranser. Tung bør å bære.. Jeg tenker igjen at religion er big buisness. Nei jeg nøyer meg med å være optimist, og tenke at det går nok bra. Det gjør som regel det. Og det gjorde det.

Kommentarer

  1. Ja jeg klarer med også som optimist. Nå nyter jeg bella Otalia og varmen fra landet og menneskene vettu.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg